Biennale.no


Momenter i forståelse av biennalen.


Letthet

Temaet for den første biennalen er "The Unbearable lightness
of internet". Et kuriøst faktum er at hele internett bare veier 50 gram
sett på som elektroner i bevegelse, som virtualitet i ren forstand.
Parafrasen er kjent fra Kunderas roman og handler om at noe som i
utgangspunktet er lett, antar en uutholdelig tyngde. Det knyttes til vår
frie vilje og settes opp mot Nietzsches evige gjenkomst av all ting
hvorved alt får tyngde. Kundera skriver, "The heavier the burden, the
closer our lives come to the earth, the more real and truthful they
become. Conversely, the absolute absence of burden causes man to be
lighter than air, to soar into heights, take leave of the earth and his
earthly being, and become only half real, his movements as free as they
are insignificant. What then shall we choose? Weight or lightness?". Fra
Livet er et annet sted skriver han, "(Jaromil often had vicious dreams
that he had to lift something terribly light, a teacup, a spoon, a
feather and couldn't, that he was so much weaker as the object was
lighter and that he 'sank under its lightness'; he experienced these
kinds of dreams as a nightmare and he woke up sweaty; we seem to have
been dreaming of his light face, drawn with cobwebs, which he in vain
tried to lift off and throw away.)"


Et annet aspekt ved virtualitet og kvanteverdenen er at fysikeren må si
at partiklene er på alle mulige steder samtidig. Det er ikke til å
forstå men likevel et faktum så sikkert at vi kan bygge datamaskiner
basert på det. Virtualiteten gjør liksom alt samtidig og kollapser bare
til en eksistent og spesifikk hendelse, partikkel og objekt når den blir
forstyrret, målt eller observert. Overlatt til seg selv kan vi si
virtualiteten er virkelig men ikke-eksisterende, og alle mulige steder
samtidig inntil den blir forstyrret eller observert.

Biennalen bruker disse kraftige metaforer for å understreke det
virtuelle ved verden, og ved kunsten spesielt som skaper sin egen
verden, på sett og vis i en tilstand uforstyrret av verden forøvrig. Mer
enn andre former for arbeid og virkemåter kan man si at kunsten har sitt
naturlige tilhold i det virtuelle, og får sitt uttrykk nedfelt og
konkretisert først i samhandling med en fysisk verden.